Når trengs betongsaging?
Saging trengs når en åpning i betong skal lages, senkes eller gjøres bredere. For kjellervinduer er det typisk når et lite vindu skal bli et rømningsvindu, eller når et rom uten vindu skal få dagslys.
Leca- og murvegger bearbeides ofte med andre metoder, og har egne utfordringer med forsterkning over åpningen. Betong er likevel det vanligste i norske kjellere fra etterkrigstiden og framover.
Før det sages
Er veggen bærende?
Da kan det trengs beregninger, avstiving under arbeidet og en bjelke over åpningen etterpå.
Hva ligger i veggen?
Rør, kabler og sluk må lokaliseres og eventuelt flyttes.
Er vinduet bestilt?
Åpningen bør sages etter målene til vinduet som faktisk skal inn.
Skal det graves utvendig?
Da må graving og saging planlegges i riktig rekkefølge.
Må tiltaket søkes om?
Avklar med kommunen før det sages.
Selve sagingen
| Metode | Brukes til |
|---|---|
| Veggsag | Rette snitt i vegger – den vanligste metoden for vindusåpninger |
| Wiresag | Tykke vegger eller der veggsagen ikke kommer til |
| Kjerneboring | Runde hull, blant annet i hjørnene av åpningen |
Betong sages vanligvis med vann. Det holder støvet nede og kjøler bladet, men gir slam som må samles opp. Sagen festes til veggen, og snittene går gjennom hele tykkelsen. Deretter tas betongen ut i blokker.
Hvorfor hjørnene bores
En sirkelsag kan ikke lage skarpe innvendige hjørner uten å sage for langt. Oversaging svekker veggen og kan gi sprekker. Derfor kjernebores hjørnene ofte først.
Vet du ikke hva veggen er laget av?
Det er et helt vanlig utgangspunkt. Bilder av veggen innenfra og utenfra gjør det enklere å vurdere.
Send oss bilderEtter sagingen
En sagd åpning er ikke et ferdig vindu. Etterpå kommer montering av vindu, tetting mot vegg og grunn, og ofte lysgrav og innvendig finish. Ikke alle betongsagere gjør disse delene, så spør hva som er med – og hvem som tar over.
Se hele forløpet i guiden om å utvide et kjellervindu.